​Brokk er en utposning av bukhinnen gjennom et svakt punkt i bukhulens vegg. Bukveggen på framsiden og i flankene består av flate muskler og disse musklenes senehinner. Svake steder i bukveggen kalles gjerne brokkporter og kan finnes overalt i bukhulens muskulatur, i operasjonssår og i mellomgulvet (diafragmabrokk, som hvelver seg opp i brysthulen).

​

Ulike typer brokk

Det er flere typer brokk. De vanligste er lyskebrokk, navlebrokk og ventralhernie/sårbrokk som er en svakhet i bukveggen som følge av tidligere operasjoner. Mer sjeldent er femoralbrokk/lårbrokk, som følger lyskekanalen nedover mot låret. Kulen vil da kjennes ved overgangen mage/lår.

Operasjonene utføres vanligvis i narkose. Åpningen i bukveggen og svakheter forsterkes med et kunststoff-nett. Den vanligste operasjonsmetoden er kikkhullskirurgi, men det kan også bli aktuelt med «åpen» operasjon. Dette vurderes individuelt av vår spesialist.

Man kan forvente moderate smerter etter en brokkoperasjon. Forventet sykemelding avhenger av belastning i daglig arbeid, fra 2-4 dager ved kontorarbeid til 6 uker ved tyngre kroppsarbeid.

​

Behandling av brokk

Brokk hos barn skal alltid opereres. Hos voksne behøver man ikke å operere et brokk som ikke gir symptomer. Men hvis du er fysisk aktiv, vil som regel et brokk i hvert fall på sikt gi symptomer og plager. Da er det grunnlag for å behandle brokk.

Behandlingen i dag er kirurgisk og i de fleste tilfelle dreier det seg om forsterking av bukveggen med en type nett. I påvente av operasjon kan vi behandle med brokkbind. I enkelte tilfelle der vi ikke ønsker å utføre operasjon, kan brokkbind være permanent behandling.

​

Symptomer på brokk

Noen ganger kan det oppleves som smerte eller ubehag i lysken en tid før selve brokket tydelig fremtrer. Det er ikke alltid man har plager av et lite brokk, men over tid kan brokket bli større og gi økende plager spesielt ved fysisk aktivitet og i arbeidssituasjoner der det for eksempel kreves tunge løft eller aktiv bruk av bukpressen. Det er oftest da plagene er av en slik karakter at kirurgisk behandling er aktuelt.

En sjelden gang kan brokket bli inneklemt, dvs. at det ikke går tilbake når man legger seg ned og prøver å klemme det tilbake. Oftest inneholder et slikt brokk fett fra bukhulen og det er da ikke nødvendigvis farlig. Men dersom man får mye smerter i magen, stopp i tarmfunksjonen eller påfallende farge på huden, kan det være inneklemt tarm i brokket. Da kreves det som regel akuttinnleggelse på sykehus og evt. akutt operasjon av brokket. Det store flertall av brokk behandles imidlertid ved planlagt kirurgi og i dag oftest som dagkirurgi.

 

Årsaken til brokk

Lyskebrokk er vanligst hos menn og guttebarn og har sammenheng med ufullstendig eller dårlig lukking av lyskekanalen i fosterstadiet etter at testikkelen har vandret fra buken, gjennom lyskekanalen og ned i pungen. Hos godt voksne og eldre menn er lyskebrokk også vanlig og skyldes her tilstander med økt trykk i buken som ved vannlatingsbesvær forårsaket av prostatisme, forstoppelse og ved tunge løft. Røyking, overvekt og graviditet gir også økt risiko for å utvikle brokk.

​

Christian Erichsen

Dr. Christian Erichsen er vår meget erfarne spesialist i generell- og gastroenterolgisk kirurg ved Privathospitatalet Fana Medisinske Senter. Han utreder og behandler anale fistler, hemoroider, pilonidalcyster og brokk.

​

Dr.Erichsen har vært spesialist i generell kirurgi siden 1978 og spesialist i gastroenterologisk kirurg siden 1993.

Christian har vært har hatt ansvar for anoproctologi fra 1991 til 2000 ved Kirurgisk Avdeling Rikshospitalet, fra 2000 til 2002 ved Haraldsplass Diakonale Sykehus (HSD) og hovedansvar for anoproctologi ved Haukeland Universitetssykehus (HUS) fra 2002 til og med 2017. Frem til og med 2023 jobbet han ved Aleris Bergen.

.